
I den siste utgaven av foreldre og barn finner jeg artikkelen; "Blir syk av å være seigdame". Artikkelen tar for seg krav og forventninger småbarnsmødre har til seg selv, og hvordan de konstant er i berdeskap for andres behov.... Professor Ulla-Britt Lilleaas ved Universitetet i Agder sier det rett og slett har blitt mer krevende å være småbarnsforeldre. Samfunnet, mødrene selv og omgivelsene stiller altfor høye krav, og dette får mødrene til å gå rundt med kroppen i konstant beredskap. Resultatet er at mange blir kronisk syke med diffuse kroppslige lidelser.
Videre refererer hun til det ansvaret og plikt en kvinner kjenner overfor andre ikke kun er noe som finnes i hodene deres, men det er et resultat av oppvekst og kjønnssosialisering som er innskrevet i kroppen. Kroppslig beredskap for andre har blitt en vane som gjør at kroppen ikke får anledning til å hvile og hente seg inn.
Mange kvinner hviler aldri, de oppfatter det som latskap eller dårlig arbeidsmoral, bevisst eller ikke... De vet ikke hvordan de skal hvile, de klarer ikke slappe av før huset er i orden, og det blir det jo aldri....

...hvem kan fortelle oss hva vi ikke skal gjøre? For å få tid til å hvile?? Mens jeg venter spent på svar, legger jeg til denne linken fra Kvinneguiden.
Så tar jeg meg en tur ut for å starte julegforberedelsene- planlegging er et stikkord, så derfor har jeg bestemt meg for å starte tidlig iår- jeg vil nemlig ha tid til de små øyeblikkene i adventstiden!
Ha en fin dag alle seigdamer, hi hi!